Petrine spør og svarer….

Har du noen gang blitt utsatt for mammapolitiet?

Nei det eneste politiet jeg har vært utsatt for er den politibilen som passerte meg på Stangebrua en sen natt. Han hadde faktisk fri kjørebane på venstre side av bilen. Jeg synes det var merkelig at han måtte bruke lyd og lys for å få plass til å passere. Jeg kjørte riktignok ikke nevneverdig langt til siden, av overnevnte grunner, og ble skikkelig overrasket da den sorte bilen sto på tvers av brua på den andre enden. Foran bilen sto en svartkledd mann. Han lo skikkelig da jeg rullet ned vinduet der han konstanterte at jeg itte forsto koffor jeg måtte ta en pause på vegen. Jeg svarte at han hadde observert og tolket ansiktsuttrykket mitt helt riktg. Jeg lurte faktisk på hvorfor jeg ble stoppet en mørk kveld/natt. Jeg visste at jeg hadde holdt fartsgrenser og jeg hadde verken observert noe eller kjørt på noen. Hva i var årsaken? Han hadde jo flust av plass å passere på også. Det viste seg at jeg ikke hadde så mye som en liten lampe som lyste bak på bilen. Ikke et skiltlys engang, understreket han før han poengterte at i Norge er det faktisk påbudt med lys.  akkurat som jeg ikke visste det, jeg var bare ikke klar over at jeg var mørklagt på baksiden. Gjett hva jeg gjorde før jeg dro ut på en langtur til Moss dagen etter? Ja. jeg byttet lyspærer!

Er du sikker på at du ikke har vært utsatt for mammapolitiet?

Ja, men jeg har faktisk kjørt på et kumlokk som slo hull i bensintanken på bilen min. Det begynte selvfølgelig å lekke, noe som viste seg å ikke være helt greit. Derfor dukket det opp en mørkhudet politimann. Plutselig var bildet på min netthinne at jeg var med i en amerikansk krim, men like plutselig  ble jeg dratt tilbake til virkeligheten og en lekkende bil. Mannen snakket nemlig ikke engelsk, men trøndersk. He, he det har jeg ledd av mange ganger når jeg har tenkt på at ikke alt blir som man forventer. Ikke det at jeg hadde forventet at et kumlokk kom så høyt opp at det slo hull i bensintanken min heller, men det er jo en annen historie

Så du er helt sikker på at du ikke har møtt på mammapolitiet?

Jepp!
En gang så våknet jeg i Thailand med en tyv på sengekanten. Da jeg lukket opp øynene så jeg inn et par andre. De var faktisk var brunere enn de jeg er utstyrt med. Jeg glugget igjen mine, og tenkte at dette var en virkelighetsnær drøm. Det neste jeg tenkte var: "Dette var virkelighet. Hva er det værste som kan skje? jo, han kan drepe meg eller voldta meg"… refererer til diverse lest og sett krim… så jeg kom på at her var det smart å komme seg raskt avgårde. Jeg spratt opp i samme tempo som tyven. Hvem av oss som var først ute av døra vat jeg faktisk ikke, men jeg vet at det ble en morsom opplevelse å skulle melde det som ble stjålet til polititet. Han som skulle tolke og notere var nemlig svært opptatt av mynter. Han ikke bare samlet de, men han skar ut det som var rundt emblemene som var i hver enkelt mynt. Vi ble tatt med på en verdensreise i mynter. Han ble lykkelig over å få noen fra Norge, som vi tilfeldigvis hadde med oss. Etter noen timer med latter så fikk jeg med en anmeldelse på Thai,( heter språket det?). Kopi ligger godt forvart sammen med dagbøkene fra turen. Sammen både morsomme og skremmende bilder på min personlige harddisken min.

Snek inn et bilde av favorittbilen min, - den lyser opp :) 

Dette er vel de møtene du har hatt med politiet? 
Jeg har faktisk vært å meldt livet mitt stjålet. Det er en sannhet med modifikasjoner.  Jeg hadde en blå bil som følgesvenn i mange, mange år, og min kjære far mente at jeg hadde hele livet mitt i den. En tidlig morgen da jeg skulle på jobb så var bilen faktisk sporløst forsvunnet. Borte var følgesvennen, borte var bensinutgiftene og borte var musikken, joggeskoene, verktøyet til snekker - eksen min og sikkert et klesskift. Dette måtte meldes… og der møtte jeg sikkert en polititmann som levde over at jeg faktisk ikke kunne registreringsnummeret på vidunderet som var stjålet og som ikke forsto at firhjulingen var mer enn en bil. Den dukket faktisk opp etter noen uker igjen, der den hadde blitt stilt mellom bruktbilene på merkeverkstedet. genialt sted å parkere en bil når du er ferdig med den, spør du meg. Det tok bare noen uker før selgerne forsto at min blå venn tilhørte meg. Jeg fikk kjerra tilbake og den levde noen lykkelige år til sammen med meg.

Oppsummeringsvis så konkluderer vi med at du har snakket med politiet mange ganger? 

Ja, jeg har møtt politifolk som på en hyggelig måte utfører jobben sin, men jeg har heldigvis ikke møtt det nedbrytende mammapolitiet

Og da er det du som har stilt alle spørsmålene? 

Yes, og så har jeg faktisk rotet sammen svarene også.

Petrine