onsdag 8. januar 2014

Petrine svarer på spørsmål...



Nå har jeg ikke hatt slike spørsmålrunder fra leserne, men jeg har lest bloggen tl Susanne Kaluza og hun stilte leserne noen spørsmål. Jeg ble gående å tenke på disse spørsmålene og kunne bare konkludere med at jeg ikke klarte å komme et enkelt svar på de. ble jammen et innlegg det.



Hva er det viktigste du lærte i barndommen? 
Jeg er glad for at jeg tilegnet meg et språk, lærte å gå og alt det som ligger innunder normalutviklingen. Jeg er ei jente som digger dagdrømmer, tankesprang og som trives med å bruke kroppen min. Og, språket er jo tankeredskapet vi har. Men utover det så er det viktigste jeg lærte hjemme at alle har en grunn får å gjøre som de gjør eller være som de er, - og det i seg selv åpner for møter og er forebyggende med hensyn til eksludering. Jeg er nok ikke like god som foreldrene mine var til å la vær å mene noe om andre, men jeg er oppriktig interessert i de mennesker jeg møter på min vei. Ellers så er jeg glad for at jeg hadde foreldre som tok meg med på tur, fisketur, båttur, skitur, bærtur og gåtur... for jeg trives nemlig med de samme aktivitetene som voksen.






Hva er det viktigste du vil lære barna dine? 


Jeg har skrevet om det en gang om at jeg ville gi barnet mitt det beste i verden, og at det kunne komme på kollisjonskurs med hverandre. Det er nemlig så altomfattende om jeg skal sette ned noen punkter så blir jeg lettere forvirret. , men jeg tenker at får du med deg ulike erfaringer på veien og relativt godt sosial kompetent, så er du relativt godt rustet til å møte verden der ute. Samtidig så kjenner jeg at jeg har lyst til å gi videre gleden over å være på tur, gleden over å bruke kroppen sin og gleden over å være sammen med andre mennesker.



Fullfør setningen
Gud er ….
god.
Jeg tror se fleste trenger noe å tro på... og jeg tror det er gudommelige handlinger å være god mot andre.



Hva er meningen med livet... 
Noen ganger så har jeg tatt meg i å tenke at jeg ikke er typen til å grave meg ned i dypere spørsmål, samtidig som jeg vet at jeg liker tankeflukt og ulik drøfting av temaer. Jeg har kommet til at jeg er relativt god til å forholde meg til det som er her og nå i en situasjon, og i derfor blir meningen med livet for meg å være tilstede i det og leve det best mulig.



En bok som jeg kan anbefale...
Jeg har alltid likt bøker og det er et spenn i hva jeg har lest, men umiddelbart så er det en bok som detter frem i pannebrasken min og det er Balansekunst. Den er skrevet av Rohinton Mistry og gjennom bokas hovedpersoner får vi innblikk i Indias historie.

Har du tenkt over noen av de samme spørsmålene?

Petrine :) 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar