Se hverandre, - gjør en forskjell

Godt inspirert av statsmenisterens tale…

...kunne jeg velge å skrive om det jeg driver med til vanlig. 

Jeg kunne skrevet om de elever som har god allmennkunnskap, 

har gode sosiale relasjoner og som synes fag er spennende og inspirerende. 

Jeg kunne fortelle om engasjerte foreldre, om gode støttespillere og dyktige pedagoger. 

Jeg kunne skrevet om de foreldrene som bruker ettermiddager og kvelder for å hjelpe barna i mål med leksene sine. Jeg kunne skrevet om de som uavhengig av arbeidsinnsats ikke får noe annet en manglende mestring og lite tid til lek/fritidsaktiviteter som resultat. Jeg kunne skrevet om at forandringer i samfunnet med nedleggelse av industri og nedleggelse av de arbeidsplasser som kunne ivareta de som ikke var "skoleflinke" tidligere.  De elevene som ikke kom i havn fikk releavant kompetanse gjennom at Norge hadde insdustri og arbeidsplasser som passet for mange.. Jeg vet ikke, men kanskje forandring i samfunnet fra industri til serviceyrker og forandring i forventinger om og nødvendigheten av utdannelse og skolegang er med på å lage drop out i skolen. Nå kan det se ut som om jeg ikke synes skole er tingen. Jeg mener det skole er av det gode, men jeg mener at den beste måten å lære seg noe på er å mestre. Mestring kan man oppleve på mange ulike arenaer, - ikke bare på skolen. 

… kunne velge å skrive om jubelumsåret for grunnloven. 

Byen jeg bor i er nemlig viktig i så måte. Krigen mellom Norge og sverige ble nemlig avsluttet ved konvesjonen i Moss. Der ble de enige om at svenske kongen skulle forholde seg til den Norske grunnloven.  Jeg er stolt av byen min. Jeg synes konvesjonsgården og området rundt er en perle og jeg tror jeg skal vie noen innlegg til dette senere i år. 

… kunne jeg legge ut et innlegg jeg har skrevet om angst. Det er nemlig mange unge som sliter med angst og depresjoner: Jeg synes det til tider kan være vanskelig å forholde meg til. Jeg synes det er vanskelig å pushe grenser samtidig som man ikke skal trigge angsten ut i et anfall. Skal jeg være ærlig så har jeg noen ganger tenkt at det er vanskelig å skille diagnosen fra de tre bokstavene L A T, som kan ramme oss alle en gang i mellom. Men spøk til side. Det er mange som lider av ulike psyksike lidelser i vårt lille, men dog, langstrakte land. Det som trigger det kan være å ikke få gode tilbakemelding på hvem du er, det kan være å være i lange perioder utenfor komfortsonene og få belastning som man ikke klarer å hanskes med, det kan være å sove for lite og det kan være så mye mer.

Og i den forbindlese vil jeg gripe fatt i en setning statsministeren sa. 

Se hverandre, - gjør en forskjell! 

Alle trenger et smil, et klapp på skulderen og tilbakemeldinger som gir et dytt på veien! 

Petrine :)