Matprat, - eller om alternativt kosthold!

Har du opplevd det? Det å bli avslørt i dine tanker og følelser? - eller at du kommer til kort med svar eller forklaring? Her for noen uker siden så ble jeg avkledd av ei dame som fôret barnet sitt. Jeg bruker den betegnelsen da det hun ga den lille jenta Nutrilett! Jeg må nok ha himlet med øynene for jeg fikk svar på tiltale.

Den unge damen, i kledd treningstøy, begynte å forklare meg hvor sunt Nutrilett var. Det inneholder visstnok det meste av de nærinsstoffene vi trenger i løpet av et døgn. Forvirringen i mitt eget hode var total, da jeg i en og samme tankerekke fikk det for meg at de gamle (les: meg) vet best og at jeg var utdatert. De første sekundene var jeg nok lettere målløs, helt til jeg landet på at det ikke var jeg som var på ville veier. Jeg tok utgangspunkt i noen spørsmål, om hva slags næring man kunne skaffe seg gjennom mat. Hun mente nok at mat var oppskrytt!  Jeg nevnte derfor både kjøtt, egg, frukt og grønt som gode alterativ. Resultatet var et foredrag om hvorfor man skulle bare spise eggehvitte og ikke det gule, jeg fikk vite Gi innholdet på de fleste grønnsaker og frukter og jeg husker ikke hva det var med kjøtt. Jeg tror ikke en eneste matvare passerte nåløyet? 

Plutselig fortalte hun meg at om jeg skulle ned i vekt, så måtte jeg trene mer og planlegge måltidene mine. Jeg måtte erkjenne at hun hadde et poeng. Det med å planlegge måltider har jeg tenkt på mange ganger. Det kan effektivisere innkjøp, gi oversikt over hverdagsmiddagene og sikre oss et allsidig kosthold. Jeg ser også at om jeg har med meg oppskjærte gulrøtter (for høy GI) , agurk eller noen sunne alternativ i veska, så er sannsynligheten for at jeg putter i meg en sjokolade mindre. Planlegging er også en god ting med tanke på å sikre seg en god kost i løpet av et døgn og jeg har desssuten hørt at det er super økonomisk å handle når man er mett ( grønnsaker i veska) og sjelden.  Jeg tenkte at en plan er ekstra viktig siden jeg har et barn å ta ansvar for. Han kunne nok overleve på sjokolade, is og pasta om vi hadde latt han få bestemme ukas meny. Her i huset er måltidene foreldrenes jobb. Noe det også var i den mammaens hjem. 

Jeg fikk på en eller annen måte avsluttet samtalen: Den om slanking av meg og kosthold for barn, men den flytter ikke ut fra hodet mitt. Eller jo, - den delen som handlet om at jeg måtte trene mer og spise sunnerer, den har jeg et helt oversiktlig forhold til. Den delen som handler om barn og kosthold dukker opp igjen og igjen. Jeg har fundert og fundert på om hun representerte virkligheten., og derfor har det dukket opp en del ulike spørsmål:

" Er det vanlig å gi barn Nutrilett eller andre produter som er tiltenkt slanking?"
"Er kroppshysteriet så stort at vi påfører barna våre dette?" 

" Fører all kompetansen vi kan tilegne oss om riktig kosthold og at man må hjelpe barna våre til å være aktive og unngå overvekt til at man velger alternativer som blir knyttet til å holde seg slank? Gjør man det fordi man tror det er riktig? Og er det riktig?"

"Er reklamens makt større enn Helsedirektorates evne til å spre kostholdsråd ?"

" Er det jeg som er gammledags som tror at det riktige og det viktige er variert kosthold?"

Dette innlegget er ikke skrevet med et motiv om å kritisere en mor eller en trend i samfunnet, men jeg har etter uker ikke fått samtalen ut av hodet. Jeg måtte bare lufte det! Jeg ble lei meg for alt det barnet kanskje går glipp av om matglede og varierte smaker: Jeg så for meg en shake til middag og at det ikke kan matche fargerike grønnsaker og variert tilbehør . Til tross for at jeg tror de fleste barn har et greit nok kosthold i Norge, så ble jeg redd for at foreldre i sin streben etter å gjøre alt rett plutselig handler på tvers av hva som sprer matglede og et sunt kroppsbilde.