Skal, skal ikke klikke.....

Det går en video på fjesboka om et barn som blir hentet av barnevernet. Jeg har ikke sett den. Jeg vet ikke historien bak. Jeg vet ikke hva som står i vedtaket som fører til at en mor ikke får sagt ha det til barnet sitt og hvorfor barnet blir ført til et annet hjem. Jeg har av prisnipp ikke sett videoen, men jeg har lest kommentarene som står under den. Det er ord som overgrep, maktmisbruk og lignende som blir brukt. Kanskje det er det? Siden jeg ikke har tatt en titt så kan jeg ikke uttale meg om denne ene videoen, men jeg på generelt grunnlag så må jeg benytte meg av ytringsfriheten.   Jeg reagerer  på at denne og lignende videoer ( som barnemishandling) blir delt rundt om i cyberverden.

Saker som innbefatter mishandling eller barnevernstiltak er triste. De rammer alle som er innbefattet. Selv om mange barn har fått gode og mye bedre oppvekstvilkår på andre steder enn hos de biologiske foreldrene, så finnes det tidspunkt hvor både barn, foreldre og alle rundt i omveltning, både de fysiske rammene og den psykiske belastningen. Det finnes nok også vedtak som ikke er riktige. Uansett: I den videoen som befinner seg på fjesboka så tipper jeg at det vises en fortvilet mor og/eller far i krise, et barn i forvirring og folk som blir revet mellom ulike følelser der de er sendt ut for å utføre et oppdrag som er knyttet til et formelt vedtak. I slike situasjoner så tenker jeg at foreldrene bør beskyttes og barnet bør vernes for at et øyeblikk som snur opp ned på verden blir alle manns eie. Setter man dette i sammenhang med debatten som har gått i forhold til hvor mye vi eksponerer barna våre i cyberverden så tenker jeg at slike voldsomme opplevelser ikke bør spre seg som ild i tørt gress. De bør heller ikke ligge tilgjenglig for barn/barna når de blir eldre. Nå vet jeg ikke om det vises ansikt i filmen, men det er navn på den som startet å dele den, - og dermed så kan man ved litt logisk tankegang og en søkemotor få bilder av situasjoner som ingen av oss ønsker å bli koblet til. ( Min påstand) 

Mennesker i krise kan reagere på ulikt vis. - Jeg vet jeg hadde kjempet med nebb og klør om noen tok de jeg var glad i. Jeg vet også at jeg har et sinne som bobler opp når jeg føler at folk ikke blir behandlet realt eller ikke får den omsorgen de har krav på. Derfor vet jeg at en video av meg i en slik situasjon ikke var det jeg ønsket at verden skulle se.  Det til tross for at det nevnte sinne kan fremme enn ulogisk handlekraft hvor ord og bilde kunne være det jeg brukte for å vise verden hvordan min opplevelse var. Men, jeg vet jo også at det var disse ordenen og bildene som jeg siden ville rømme fra. Meg i krise er ikke den samme dama som til normalt befinner seg i hverdagslivet, og dermed så er det ikke meg i et slikt øyeblikk eller i en slik hendelse som jeg ønsker å bli identifisert med.  Og jeg tror ikke jeg er unik i en slik tankegang. 

Jeg har et behov for å beskytte de sårbare. Disse følelsene flommer rundt i en så stor grad at jeg velger å ikke se på Supernanny heller. Jeg synes det er ile at barn skal bli hengt ut for en hel verden fordi foreldrene trenger hjelp og støtte til å være i samspill med barna sine. Det er en ærlig sak å trenge hjelp. Det er enda et skritt i riktig retning å erkjenne et problem og be om hjelp til å finne løsning, men det er følels ikke realt at familieliv med foreldrene strev og barnas frustrasjon skal deles med en hel verden gjennom salg av tv - opptak. Jeg er nemlig glad for at jeg ikke er den sinte jenta eller den grensetøyende gutten som gjennom sin atferd har blitt verdensstjerner uten i det hele tatt å ha bedt om det. De samme følelsene dukker opp når jeg ser på idol og ingen har virklighetsorientert deltakerne ( se her ) eller når Ari Behn svarer at han har skutt en elg når han blir spurt om hovedpersonen i boka si på et bokbad. Da har jeg behov for å finne frem puta eller fjernkontrollen. 

Dermed skal det ikke mye fantasi til for å forstå at jeg derfor synes det er riktig ille at sårbare øyeblikk i menneskers liv blir sett av menneske etter menneske fordi man deler en sak som gjør vondt i følelsene våre.  Jeg tenker at når vi blir berørt av at andre har det vondt så må vi ikke gjøre det Tenk hvor vondt de vil være for de innvolverte både i situasjonen og i etteritd. 

Er det jeg som har litt overutviklet empati og er  alt for senstiv på andres vegne når jeg velger bort å klikke på vidoer av folk på kant med seg selv og andre? Eller er min moral og min etiske vurdering helt innafor? 

Petrine