På andre siden av jul

I forkant av julen så ble det debatert på mange sosiale medier om hvor mye alkohol man kunne innta med barn til stede. Ved å lese flere bloggger med kommentarfelt så konstanterte jeg at debatten fikk fart i det norske temperamentet og det fremmet meninger fra det norske folk. 

Man roter ikke i alkolvanene og kosen vår!!.

Jeg skal ikke i dette innlegget debatere hvor mye alkohol som er innafor når man er i et hyggelig selskap. Det være seg uten og spesielt med barn tilstede.  Jeg vil nevne et barn som i denne julen har ventet forgjeves på julegaven og som har følt seg ensom på de dagene som er rammen for familiens store høytid: Dette barnet har foreldrenes alkoholinntak, deres atferd i fylla og ønsker som ikke ble oppfylt som refeeranser for julen 2014. 

 Det er ikke juleglans i historien barnet forteller,  etter en lang juleferie, To uker hvor det har forsøkt å finne frem til hvordan man lager mat, hvor det har gledet seg til gaver og samhold. De to ukene som man så frem til med forventing men som ble dager fylt av skuffelse, timer fylt av lengsel og minutter hvor håpet var at foreldrene skulle slutte å drikke. Hvert sekund gledet barnet seg til hverdagen, den som setter rammer for de foresatttes alkoholinntak. De har hver sin jobb å ivareta. 

Jeg vet ikke hvor mye foreldrene drakk før barnet opplevde det som ubehagelig.

 Jeg vet ikke hvor lenge det ventet på julegave før det forsto at den ikke kom.

Jeg vet ikke hvor mange måltider det forsøkte å mekke

  Jeg vet heller ikke om foreldrene drakk hver eneste dag. 

Det eneste jeg vet er at barnet hadde en opplevelse av at julen ikke innfiridde ønskene. 

Barn skal slippe at alle drømmer og trygge rammer faller i grus!

Jeg bryr meg ikke om hvor mye du drikker, 

men jeg bryr meg med det om det går utover omsorgsevnen. 

Jeg bryr meg nemlig om barnet. 

Petrine