Hva forventer klesprodusenten og hva forventer vi av hver liten pike og hver lille gutt? |
I forrige uke så var jeg en tur i byen for å se om jeg fant noe å bruke julens gavekort på. Tanken var å finne noe til meg selv. men jeg måtte selvfølgelig ta turen innom butikker med barneklær da jeg først hadde tatt turen ut. Der fikk jeg øye på noen topper til barn som jeg tenker formidler roller og forventninger gjennom farge og tekst. Jeg oppfatter personer som er kledd i mørk eklær, som dress etc som mer autoritære enn de som er kledd i farger. Likeså oppfatter jeg rosa, hvitt og pastell som sarte og feminine. Genserne jeg fant til jenter var lyse og formidlet med et mildt og gyldent budskap, men de jeg fant til guttene var mørke, hadde tekst i en sterk farge og formidlet røffhet. De laget glansbilder av jentene og bøller av gutta. Jeg kommer definitivt ikke til å ta på Petrus en genser med teksten : I WILL NEVER GROW UP! Mitt største ønske for han er jo at han skal vokse opp, ha det godt med seg selv og de rundt seg og at han er god med seg selv om de rundt seg. Jeg har ikke et ønske om at han skal knyttet til trøbbel eller til andre utsagn som er med på å stigmatisere barn inn i et mønster som går på tvers av hva jeg tror på og ønsker. Nå kan det være at det er noen som opplever meg som hårsår, men jeg ønsker at også gutter skal være knyttet til positive ord og ikke til en atferd som vi forbinder med vanskeligheter. Jeg er heller ikke en større tilhenger av at jenter blir knyttet til å være stille, forsiktige og glade. Jeg er for at barn skal få bli seg selv uansett om de er jente eller gutt.
Jeg snek meg til å ta disse bildene.... |
Formidling av budskap gjennom farger og tekst provoserte meg, så derfor snek jeg meg til å ta et par bilder. Vel hjemme så måtte jeg gå inn i på kjedbutikkenens nettbutikker for å se om de jeg hadde funnet var outsiderne blant topper. Men, det var faktisk flere i gjengen som oppholder seg under følgende fane: "Vi som formidler et kjønnsrollemønster på barneklær"
På Hm sine sider fant jeg en tekst som i ytterste konsekvens kan knyttes til atferdsvansker... |
Nå er nok få av barna som tar ordbildet innover seg, men vi voksne kan mer eller mindre påvirket av det. Studier viser nemlig at vi ofte behandler babyer ulikt ut fra hvilken farge de er kledd i. Vi bruker ulik stemme, vi behandler de ulikt og vi bruker ord som søt, yndig og skjønn til jenter: Til guttene kan vi velge adjektiv som tøff, kul og stor. Det er faktisk også blitt konstantert at vi forholder oss ulikt til en og samme baby ut fra hvilke farge det har på seg, vi knytter ulik atferd til lysblått og rosa.
Med det som bakgrunn så tror jeg at klær kan underbygge en ulikhet og at de er med på å påvirke formidling av forventninger til roller tilknyttet kjønn. Guttemammaen i meg våknet til liv da jeg så genserne og det grunnen til at jeg snek frem mobilen og knipset bilder som kan illustrere hva jeg faktisk reagerte på. Jeg reagerte på den stille jenta og den utaggerende gutten, der de ble illustrert gjennom ord og farge.
Ja, til kjønnsnøytrale klær sier jeg bare :)
Petrine
Og for dere som ikke har fått det med dere :
Stemmer du på eg så blir det kanskje en premie på deg :) |
Sånt irriterer meg så grønt! Når jeg skal kjøpe klær til gutten er det kun grønt, blått og grått (eventuelt svart). Så er det Angry Birds eller Spiderman og kanskje bare striper. Jentene har alle mulige duse farger, gjerne med Hello Kitty eller en Disneyprinsesse, men også med fine rever, katter eller andre søte figurer. Hvorfor kan ikke guttene også ha bilder av en søt hund? Hvorfor må det alltid være sinte monstre eller en stor bil? Sukk.
SvarSlettJa, det er til å bli irritert av. Jeg fatter det ikke. Hvorfor skal gutter identifiseres bare med det barske? - og det i en verden hvor omsorgsrollen og samarbeid er en stor del av hverdagen: Likestilling, ja takk, men la den gå alle veier og på alle plan :)
SlettMorsomt at også du er nominert itl årets mammablogg :)