Torsdagstema: Språkutviking og hvordan man kan være til hjelp

Via 

Også et innlegg som oppsto i forberedelser av undervisning, 

Visste du at barnets språkutvikling begynner før barnet kan prate selv? Ja, jeg vil våge å påstå at det er gryende språkutvikling i det første samspillet mellom baby og omsorgpersonene. Har dere forsøkt å lage trutmunn til en relativt nyfødt baby eller har dere sjeket tung til det? - da vet dere at babyen vil herme etter deg. Denne imitasjonen synes jeg var råkul da Petrus var liten, så jeg lekte hermegåsa ofte. Det utviklet seg til en lek med lyd, - og de første antydninger til meningsfylte lyder kan komme ned i fire fem måneders alder,!

Da jeg lærte om barn og språk synes jeg det var genialt at alle babyer rundt om i verden har de samme lydene fra de er nyfødt og en stund frem i tid. Denne perioden med spebanrslyder og babling kan vi derfor kjenne igjen hos alle barn uansett om de kommer fra Afrika, Asia eller andre kontinent. Den første tiden så kommuniserer babyen meg blikk, kroppskontakt, ansiktuttrykk og ulik type gråt. Noe som blir tolket av omsorgpersonene. De gir deretter respons på hva barnet ønsker. Nettopp dette samspillet tror jeg kan gi grobunn til språkutvikling, da barnet oppfatter at det er lønnsomt å kommunisere. Noe som igjen vil være med på å videreutvikle bruk og forståelse av språk. Den verbale responsen fra omsorgsperonene vil videreutvikle bablingen til det språket den lille hører til daglig. Det har seg slik at vi som omsorgspersoner overtolker lydene barnet sier og gjentar det vi ønsker å høre. Til eksempel kan barnets som lyderer : da-da-da-da får en tolkning som yes, I´m Dad

ma-na-ma kan her i Norden få responsen: "Hør han sier Mamma!" På samme måte vil vi tolke lydene til barnet og gjenta dem ut fra hvilke situasjon vi er i. Sier barnet : Ma-ma-ma når vi sitter ved matbordet så vil vi kanskje respondere med : "Mat? - ja, nå skal du få mat" 

Det er når barnet nærmer seg et år at de fleste sier noen ord, - og da er de gjerne knyttet til noe de synes er morsomt, noe de liker eller noe de ofte får respons på. Pus, vov, hei, mamma, pappa, mat, se, mer, ball er mer vanlige ord enn kjøkkengardiner når de er i starten av å bruke språket aktivt. Det andre leveåret er det vanlig at de bruker et ord i setningen de lager, - og ved toårsalder så bruker de ofte to ord i setningen: "jeg gå!", "Spise is", "sove nei"og så videre. Da har de ofte et ordforråd på et par hundre ord. 

Alt barnet hører og erfarer av begreper gjør at de utvikler språk, - og med språk mener vi ikke ordene barnet bruker, men hva barnet forsår og reponderer på det som blir kommunisert rundt dem. Ordforrådett forteller hvor mange ord barnet kan. Og når barnet er omtrent tre år så kan det omtrent 3000 ord. Dette er et tall som er basert på gjennomsnittet, da det faktisk er store ulikheter i hvilket tempo barnet utvikler språket i. Ofte vil de som tilegner seg språklige ferdigheter ta igjen dette når de først begynner å snakke. 

via

Vil du hjelpe barnet ditt til å utvikle språket? 

I så fall så kan du: 

- Oppleve ting sammen med barnet ditt. 

Jeg har tidligere skrevet et innlegg hvor jeg kritiserer de barnevognene som har barnet vendt fra deg. De er det ofte vanlig å bruke i den alderen hvor barnet tilegner seg språk og opplever verden. Jeg synes derfor at man skal ha en vogn hvor man har kontakt med barnet sitt, også når man er ute å går. Da vil man kunne se hva barnet er opptatt av, - og sette ord på det : "Ser du på gravemaskinen du? Det ser ut som du synes det er morsomt at grabben graver", "Oj, nå ser jeg at du skvatt!", "Ble du redd da den motorsykkelen kom forbi? Jeg så du begynte å gråte da den kjørte forbi" Ved å være aktivit tilstede vil du på den ene side hjelpe barnet til å tolke hva som skjer og på den annen side stimulere språket og hjelpe det til å bli kjent med ulike følelser. 

På samme måte kan du sette ord på hva dere gjør i løpet av dagen. Jeg husker at jeg satt på et barn et par sko en gang, hvorpå jeg sa akkurat det: "Nå tar jeg på deg skoene dine!". Foresatte kom dermed med følgende melding: Barnet kan ike snakke, så du behøver ikke å snakke med han"  Jo, du må snakke med barnet ditt for at det skal lære seg å snakke. 

La barnet få erfare ulike ting. 

Et barn som lærer begreper kun ut fra å se i billedbøker vil ikke lære hva de ulike tingene er og hvordan de kan brukes på samme måte som et barn som får hilse på sauen, kaste og rulle ballen, sitte i sanda, krabbe på steinene ... pluss, pluss. Det har seg slik at også det lille barnet lærer best og får god forståese ved å prøve, prøve g prøve. 

Prat med barnet

Det er jo slik at det er ved å høre språket og ved at det blir brukt i sampill med dem, at man lærer seg det. Vi har hatt en vane hvor vi har fortalt en liten og morsom historie fra dagen vår på vei hjem fra barnehagen, - med det resultat at vi har fått et barn som daglig forteller om sine hendelser og observasjoner.  

Det er også lurt å gjøre samtalem til et sampill hvor du sier noe til barnet, - og har tid til at han kommer med tilbakemelding. Det har seg slik at ban som er vant til å bli snakket med og ikke til er bedre på kommunikasjon. 

Tilpass språket til barnets nivå. 

Det er hensiksmessig å bruke korte setninger, bruke ord som du vet barnet har et forhold til og gjerne se på barnet når du snakker med det. Her er jeg sikker på at jeg har bommet og kommer tilå bomme, fordi jeg snakker i vei til Petrus, men harn har heldigvis forstått at han må spørre nåe han ikke forsår. 

Men, vi har sett på noen filmer fr Petrus er liten nå, - og vi ser at vi snakket med lysere stemme til han  lenge etter at vi trodde vi hadde sluttet med det. Det er jo sik at vi autamatisk lager lysere lyder når vi snakker med babyer fordi de responderer lettere på de. 

Ikke rett på barnet når det uttaler ting feil

Ved å korrigere barnet når det aktivt bruker ordene det kan, selv om de uttales feil, så kan du ta fra de mestringsfølelsen og motivasjonen til å bruke det. Det er nemlig gjennom aktivt bruk de blir språkferdige! Hører du barnet uttaler ord feil, så lag heller en setning hvor du gjentar ordet riktig. 

Om barnet for eksempel kommer med følgende setning,  "Jeg sal søre buss", så kan feks si: " Ja, du skal kjøre buss!" Og, du, husk på at barnet bruker lengre tid på å formulerer setninger enn oss, så vent til de har blitt ferdig før du gir respons. 

Les, syng og bruk rim og regler sammen med barnet. 

Bøker, sanger og rim og regler er med på å øke ordforråd, de gir språkrytme, det kan være utgangspunkt for samtaler og derfor er bibliotek en kilde til språkutvikling! 

Vi mennersker er og blir kommunikative! 

- og det verbale er et godt supplement til det nonverbale!

Ha en mer eller mindre kommunikativ dag :) 

Petrine 

og vil du følge med flere temaer og andre innspill så følge gjerne facebooksiden til bloggen eller @petrusogpetrine på instagram.