På jakt etter skjelett og fossiler, samt dyresporavstøpning

På jakt etter skjelett og fossiler 

Vi har hatt noen dager fri i forbindelse med høstferien, Petrus og jeg. I den siste tiden har han vært interressert i hvordan øya vi bor på oppstod. Han hadde nemlig plukket med seg lavastein på en tur med barnehagen, - og våkne voksne fylte på med opplysninger - så her i heimen har det vært sanking av stein og snakking om slott, konger, vulkaner og Jeløya. 

Han har reist videre i tid i løpet av ferien. På en av strandturene så forandret jakten seg. Det var ikke lavastein som glitret og tiltrakk seg fosiler. Plutselig var han på jakt etter skjellett og fosiler. Han utstyrte seg selv om trillebår, tau til å trekke fangsten opp fra bakken med og selvfølgelig med spade. Vi lette og lekte helt til jakten bokstavlig gikk over alle støvleskaft og han hadde et basseng i støvlene sine. Derfor fortsatte jakten med en bar fot og en støvelkledd en. 

Etter hvert ga jakten resulteter, vi fant et skjelett av en dinoseur på stranden. 

Se neste bilde med lekens briller. 

Vi fant dessverre ingen fossiler, så derfor ville han lage en selv. Petrus liv og tålmodighet varer ikke så lang tid som det tar å lage en god, gammel fosil, men en avstøpning av dyrespor kunne være et greit alternativ. 

Vi tok med Petrinamannen på saken. Han ble så ivrig av å finne frem gamle speiderkunnskaper at han  fikk noen påminnelser om at det faktisk var Petrus sitt prosjekt. Det vanskelige med hele prosessen var faktisk å finne dyrespor. Vi hadde håpet på å finne elg eller rådyspor, men fant etter hvert et hundespor. Om du skal prøve det samme, så gå et sted hvor jorda er litt mye. Vi fant sporene langs bekkekanten. Der kom forberedelsene til sin rett: 

1) vi hadde kuttet en bit av en melkekartong

2) fylt en flaske med vann

3) tatt med en pose gips

4) tatt med en avkuttet brusflaske til å blande vann og gips i. 

Melkekartongen ble lagt over sporet før vi helte gipsblandingen over. Deretter kom vi til den tyngste jobben, ventingen. Det tok nok et kvarter med: Er det ferdig snart, - før gipsen var tørr nok til at vi våget å løfte opp gipsblokka. Den fikk et hviledøgn hjemme, før den gamle tannbørsten fikk et nytt arbeidsted. Pusset fri for sand og stein så ble det smurt på et lag med grønnsåpe før klossen ble puttet ned i en melkekartongbunn med gipsblanding. Der fikk den stå til den var tørr nok til å deles, enda et kvarter. 

Gleden var stor da vi kunne se hvordan poteavtrykket så ut ved bekken. 

En morsom aktivitet for store og små.

Håer dere har gode dager med eller uten jakt på historiske gjenstander og gipsavtrykk.